Illustrasjon: SKIL

Stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) har lansert det kliniske emnekurset «KI-førerkort», rettet mot leger som ønsker et praktisk og kunnskapsbasert grunnlag for å bruke kunstig intelligens (KI) på en faglig forsvarlig måte i klinisk praksis. To av Vest-AI-medlemmene, Damoun Nassehi og Eirik Haarr, er blant forfatterne bak kurset.

Ifølge SKIL er bakgrunnen for kurset tall fra Helsedirektoratet som viser at seks av ti fastleger brukte KI-verktøy på legekontoret i fjor, og at 40 prosent brukte det regelmessig. SKIL mener legene trenger mer opplæring i personvern, juss og feilkilder knyttet til KI, slik at KI-nysgjerrighet og ønske om effektivisering ikke går på bekostning av pasientsikkerheten.

«KI kan bli en svært nyttig assistent for både fastleger og avtalespesialister, men legen må alltid sitte i førersetet med begge hendene på rattet. Det er nettopp derfor vi kaller det et førerkort», sier Ingvild Vatten, fagsjef i SKIL og fastlege i Sandnes, i SKILs egen omtale av kurset.

Som de øvrige kliniske emnekursene til SKIL består «KI-førerkort» av tre e-læringer og tre kollegamøter, og strekker seg typisk over seks til åtte måneder. Deltakerne tester KI-verktøy i egen praksis underveis og deler erfaringer i kollegagruppen.

Les mer og meld deg på hos SKIL eportal.

Illustrasjon: Morten Munkvik

Vest-AI-medlemmene Damoun Nassehi og Eirik Haarr har sammen med Ingvild Vatten og Morten Munkvik publisert en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening der de foreslår et rammeverk for tryggere bruk av kunstig intelligens (KI) i norsk allmennpraksis.

Rammeverket, som forfatterne kaller SMART, er strukturert rundt fem vurderingspunkter: Situasjonstilpasset, Miljø og bærekraft, Ansvar, Rettferdig og Transparens. Ifølge kronikken er rammeverket inspirert av et tilsvarende forslag nylig publisert i Lancet Primary Care, tilpasset norske forhold.

Bakgrunnen for kronikken er kurset «KI-førerkort», som Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) skal tilby til høsten. Forfatterne understreker at hensikten med SMART er å gi fastleger et konkret, situasjonsspesifikt utgangspunkt for å vurdere når og hvordan KI-verktøy bør tas i bruk i egen praksis – ikke en generell anbefaling for eller mot bruk.

Les hele kronikken hos Tidsskriftet.

I kronikken «Retten til en menneskelig lege – et tankeeksperiment om fremtidens medisin», publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, tar Vest-AI-medlem Damoun Nassehi utgangspunkt i et premiss han selv understreker ikke er bekreftet, men som han mener en ekstrapolasjon av eksisterende forskning gjør plausibelt: at kunstig intelligens innen overskuelig fremtid kan nå klinisk kompetanse på nivå med menneskelige leger.

Nassehi viser til at systemer som Google DeepMinds «AI co-clinician» og nyere forskning publisert i Science allerede demonstrerer deler av denne utviklingen, samtidig som han presiserer at disse systemene fortsatt er under utvikling og ikke godkjent for klinisk bruk.

Kronikken argumenterer, med henvisning til omsorgsetisk teori (Virginia Held) og fireprinsippmodellen i medisinsk etikk, for at relasjonen mellom lege og pasient har en verdi som ikke uten videre kan erstattes av teknologi – særlig for pasienter i eksistensielle kriser, eldre og pasienter med sammensatte lidelser. Samtidig anerkjenner Nassehi at noen pasienter kan foretrekke KI fremfor et menneske, og at dette bør være et reelt og respektert valg.

Nassehis hovedforslag er at retten til å møte en menneskelig lege bør lovfestes som en positiv rettighet, på linje med retten til tolk eller til second opinion – før budsjettpress og legemangel eventuelt gjør et slikt valg illusorisk. Kronikken tar ikke stilling til om denne utviklingen faktisk vil inntreffe, men argumenterer for at konsekvensene av å forberede seg for sent er større enn konsekvensene av å forberede seg på et scenario som ikke inntreffer.

Les hele kronikken hos Tidsskriftet.

Damoun Nassehi, Øystein Hetlevik og Jørgen Breivold ved UiB har publisert en kvalitativ intervjustudie i Scandinavian Journal of Primary Health Care om norske fastlegers erfaringer med KI-baserte journalskrivere, såkalte AI scribes.

Studien er basert på individuelle intervjuer med ti fastleger som hadde brukt en AI-skribent regelmessig i mer enn tre måneder, analysert med systematisk tekstkondensering. Deltakerne var selvselekterte tidligbrukere av teknologien.

Ifølge forfatterne rapporterte legene i studien at AI-skribenten sparte betydelig tid og reduserte stressnivå, samtidig som konsultasjonsstrukturen og pasientfokuset ble bedre. Flere savnet likevel sin egen skrivestil og opplevde språket som for standardisert, og verktøyet strevde til tider med å fange nyanser i komplekse samtaler. Enkelte transkripsjonsfeil og hallusinasjoner ble også rapportert, noe forfatterne understreker gjør grundig gjennomlesing nødvendig.

Legene i studien uttrykte bekymring for datapersonvern og regulatorisk usikkerhet, men beskrives i artikkelen som å innta en holdning preget av «kritisk tillit» til teknologien. Forfatternes konklusjon er at ansvarlig bruk av AI-skribenter forutsetter videre samarbeid om retningslinjer, opplæring og forskning, for å veie effektivitetsgevinst opp mot pasientsentrert omsorg og langsiktige konsekvenser for legerollen.

Les hele artikkelen hos Scandinavian Journal of Primary Health Care.